DHHB i solkrem: hva nytt dansk studie viser om phthalat-forurensning

Et hormonforstyrrende stoff EU forbød i 2020 finnes likevel i urinen til 84 % av danskene — og kilden peker mot mange solkremer på markedet

I april 2025 ble det publisert et preprint-studie fra Rigshospitalet i København, Odense Universitetshospital og det tyske Ruhr-universitetet i Bochum, som har vakt betydelig oppmerksomhet i det nordiske forskningsmiljøet for hormonforstyrrende stoffer. Studiet, ledet av Hanne Frederiksen og en gruppe ansette forskere innen reproduktiv helse, dokumenterer noe som ved første øyekast virker paradoksalt: et phthalat som EU forbød i 2020 finnes likevel i urinen til de fleste danskene som ble testet.

Sporet leder til solkrem. Mer presist: til UV-filteret diethylamino hydroxybenzoyl hexyl benzoate, bedre kjent som DHHB.

I denne artikkelen forklarer vi hva studiet faktisk viser, hvor utbredt DHHB er i nordiske solkremer, hva DnHxP er og hvorfor det er bekymrende, hva EU gjør med saken, og — viktigst — hvordan du som forelder kan navigere informasjonen uten å bli skremt fra å bruke solbeskyttelse. Solbeskyttelse er fortsatt nødvendig. Det handler om å vite hva du leter etter.

Et viktig forbehold helt opp i front: studiet er et preprint, lastet opp til SSRN-arkivet, og er ennå ikke fagfellevurdert. Det betyr ikke at funnene er feil — forskergruppen er en av de mest respekterte i Europa innen biomonitorering av hormonforstyrrende stoffer — men det betyr at vi presenterer dette som "en hypotese støttet av sterke data", ikke som ferdig konsensus.

Hva er DHHB?

DHHB står for diethylamino hydroxybenzoyl hexyl benzoate (INCI-navn). Handelsnavnet er Uvinul A Plus, og det produseres hovedsakelig av det tyske selskapet BASF.

Det er et organisk (kjemisk) UV-filter som dekker UVA-spekteret fra cirka 320 til 400 nanometer. UVA er den lange UV-bølgelengden som trenger dypt inn i huden og blir koblet til både hudaldring og hudkreft. DHHB er regnet som fotostabilt — det brytes ikke ned i sollyset — og som godt tolerert i forhold til eldre UV-filtre.

Det er godkjent i EU under Kosmetikkforordningen (1223/2009, vedlegg VI) i konsentrasjoner opp til 10 %. Det er imidlertid ikke godkjent av FDA i USA, hovedsakelig fordi den amerikanske godkjenningsprosessen for solfiltre har stått stille siden 1999.

Frem til nylig ble DHHB betraktet som en av "neste generasjons" UV-filtre — et tryggere alternativ til eldre, mer omstridte filtre som oxybenzon og octocrylene. Mange europeiske solkrem-produsenter har de siste årene byttet til DHHB nettopp av denne grunnen. Det er denne historien som nå utfordres av nye data.

Det nye danske studiet — hva ble målt

Forskerne analyserte 1591 urinprøver fra fem ulike danske populasjoner samlet inn mellom 2016 og 2022:

  • Gravide i første trimester: 652 prøver fra COPANA-kohorten ved Rigshospitalet (2020-2022).

  • 7-åringer: 483 prøver fra Odense Child Cohort (2018-2020).

  • Spedbarn: 211 prøver fra 144 barn i COPENHAGEN Minipuberty Study (2016-2018).

  • Mødre: 127 prøver fra TRIO-substudien (2018).

  • Fedre: 118 prøver fra TRIO-substudien (2018).

Det de målte var mono-n-hexyl phthalate (MnHxP) — nedbrytningsproduktet kroppen lager etter at den har vært utsatt for di-n-hexyl phthalate (DnHxP). Når MnHxP dukker opp i urinen, har personen vært utsatt for DnHxP.

Det er her det blir interessant: DnHxP er klassifisert som "substance of very high concern" (SVHC) av EUs kjemikalievåkter ECHA siden 2013, og siden 2020 er det helt forbudt å bruke i EU under REACH-forskriften. Det skal ikke finnes i forbrukerprodukter.

Likevel fant forskerne målbare nivåer i 84 % av alle prøvene. Tallene fordeler seg slik:

  • 97 % av de 7-årige barna hadde målbare nivåer — den høyest eksponerte gruppen.

  • 96 % av fedrene.

  • 90 % av mødrene.

  • 79 % av gravide.

  • 61 % av spedbarna.

Det høyeste enkeltresultatet var en 7-åring som hadde 72,5 µg/L i urinen. Det er over den nye sundhedsbaserede grenseverdien (HBM-I) på 60 µg/L, som den tyske HBM-kommisjonen fastsatte i 2024. Når denne grenseverdien overskrides, kan ifølge kommisjonen "negative helseeffekter ikke utelukkes."

Hvorfor sommervariasjonen peker mot solkrem

Den mest avslørende observasjonen i studiet var ikke selve nivåene — det var sesongmønsteret. I alle fem grupper var DnHxP-nivåene signifikant høyere om sommeren enn om vinteren. For barn, gravide og spedbarn var forskjellen "highly significant" (p < 0,0001) når sommer ble sammenlignet med både vår, høst og vinter.

Av alle prøver med konsentrasjon over 1 µg/L ble 80 % samlet inn i månedene mai-september. Det er det halvåret hvor man bruker solkrem i Norden.

Hvorfor er det sannsynlig at solkrem er kilden? To uavhengige spor pekte mot DHHB:

Spor 1: BASF-patentene

I 2021 publiserte BASF et patent (WO 2021/233805 A1) som beskrev en prosess for å rense DHHB for urenheter. I patentet ble DnHxP eksplisitt nevnt som en relevant biprodukt-urenhet som oppstår under syntesen av DHHB. Et oppfølgingspatent fra 2023 (WO 2023/242181 A1) gjentok dette.

Med andre ord: produsenten har offentlig dokumentert at deres egen produksjonsprosess kan lage DnHxP som biprodukt. Det er ikke skadelig hensikt — det er en kjemisk realitet i syntesen.

Spor 2: Tyske laboratorieanalyser

Det tyske Chemical and Veterinary Investigation Office i Karlsruhe (CVUA) testet 41 solkremer på markedet i 2024. Resultatet var oppsiktsvekkende:

  • 50 % av DHHB-holdige solkremer var forurenset med DnHxP, opp til 16 mg/kg.

  • 0 % av DHHB-frie solkremer inneholdt DnHxP.

Korrelasjonen var dermed perfekt: DHHB var den nødvendige forutsetningen for DnHxP-forurensning.

Hvor utbredt er DHHB i nordiske solkremer?

Det danske studiet brukte data fra forbruker-appen Kemiluppen, som drives av Forbrugerrådet Tænk og inneholder ingrediensinformasjon på mer enn 38 000 kosmetikkprodukter på det danske markedet. Tallene gir et bilde av hvor utbredt DHHB er:

  • 40 % av alle solkremer som fremdeles er i salg på det danske markedet inneholder DHHB.

  • 17 av de 20 mest scannede solkremene generelt inneholder DHHB.

  • 15 av de 20 mest scannede barnesolkremene inneholder DHHB.

  • 1,6 % av ansiktsprodukter (dagkrem, leppepomader, øyenkrem) inneholder DHHB.

  • 0,5 % av makeup og parfymer.

  • 0 % av babypleieprodukter registrert i appen.

Norge har ikke et tilsvarende offentlig register som Kemiluppen, men markedet er i praksis det samme — de samme internasjonale merkene, de samme distributørene, de samme produktene. Det er rimelig å anta at andelene er tilsvarende i norske solkremer.

Det er verdt å merke seg at DHHB ikke er begrenset til solkremer for ansikt og kropp. UV-filteret brukes også i:

  • Dagkremer med SPF

  • Leppepomader med SPF

  • Selvbruner-produkter

  • Makeup-produkter med beskyttelsesfunksjon (foundation, BB-creams)

  • Hårpleieprodukter med UV-beskyttelse

Dette forklarer hvorfor forskerne også målte lavere, men målbare DnHxP-nivåer om vinteren — folk bruker andre DHHB-holdige produkter året rundt.

Hva er DnHxP — og hvorfor er det bekymrende?

Di-n-hexyl phthalate (DnHxP) tilhører en gruppe kjemikalier som heter phthalater. Det er den samme stoffgruppen som inkluderer DEHP, DBP og DIBP — alle stoffer som er regulert eller forbudt i EU på grunn av reproduktiv toksisitet.

DnHxP er klassifisert som anti-androgen, det vil si at det forstyrrer kroppens egen testosteronproduksjon. I dyrestudier — særlig på rotter eksponert i fosterstadiet — er det dokumentert:

  • Redusert testosteron-nivå hos hannrotter.

  • Forkortet anogenital avstand (en markør for mannlig kjønnsutvikling).

  • Økt risiko for medfødte misdannelser av mannlige kjønnsorganer.

  • Endringer i genuttrykk i utviklende testikler.

Strukturelle analyser viser at phthalater med 3-6 karbonatomer i sidekjeden (som DnHxP, med 6 karbonatomer) er blant de mest potente. DnHxP har stått på ECHAs liste over særlig problematiske stoffer (SVHC) siden 2013, ble forbudt i EU under REACH-forskriften i 2020, og er eksplisitt forbudt som kosmetisk ingrediens under Kosmetikkforordningen (EF) 1223/2009, bilag II, punkt 1559. Stoffet skal med andre ord ikke finnes i solkrem eller andre kosmetiske produkter — det er en utilsiktet urenhet som har sneket seg inn via produksjonsprosessen for DHHB.

Det er viktig å understreke: vi vet ikke ennå om de målte nivåene hos barn og gravide i Danmark er høye nok til å forårsake helseproblemer hos mennesker. Den ene 7-åringen som overskred grenseverdien på 60 µg/L er en hendelse, ikke en statistikk. Men 95-percentilen hos barna (13,2 µg/L) utgjør mer enn 22 % av grenseverdien — og barna er samtidig eksponert for mange andre phthalater og hormonforstyrrende stoffer som virker i samme retning. Det er den kumulative belastningen som bekymrer forskerne mest.

EU har reagert — men grenseverdien gjelder først fra 2027

EU har de siste årene reagert på DnHxP-problematikken i flere trinn. Det er viktig å forstå rekkefølgen — og hva som faktisk er bindende lov akkurat nå.

Trinn 1: Forbud i kosmetikk (2013/2020)

DnHxP har stått på ECHAs liste over særlig problematiske stoffer (SVHC) siden 2013 og er forbudt i EU under REACH-forskriften siden 2020. I tillegg er stoffet eksplisitt forbudt som kosmetisk ingrediens under Kosmetikkforordningen (EF) 1223/2009, bilag II, punkt 1559. Det er altså allerede ulovlig å tilsette DnHxP i solkrem eller andre kosmetiske produkter i EU.

Problemet er at denne lovgivningen er rettet mot tilsiktet bruk — den fanger ikke opp DnHxP som utilsiktet urenhet i andre kosmetiske ingredienser, som DHHB.

Trinn 2: SCCS-anbefaling (2025)

EUs Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS) publiserte i 2025 en vurdering der de adresserte DnHxP-urenhet i DHHB. SCCS anbefalte en maksimumsverdi på 1 ppm DnHxP i DHHB-råstoff — det tilsvarer maksimalt 0,1 ppm i ferdig solkrem med den lovlige maksimumsdosen på 10 % DHHB.

Trinn 3: Bindende EU-forordning 2026/909

EU-forordning 2026/909 — gjelder fra 1. januar 2027

Maksimal grenseverdi for DnHxP-urenhet i DHHB: 10 ppm (10 mg per kg).

Forordningen endrer Kosmetikkforordningen (EF) nr. 1223/2009.

Inntil 1. januar 2027 er det ingen formell bindende grense for DnHxP-urenhet i DHHB — kun SCCS-anbefalingen.

Det er verdt å merke seg at den bindende grenseverdien (10 ppm) er ti ganger mindre streng enn det SCCS opprinnelig anbefalte (1 ppm). EU-kommisjonen har begrunnet valget med teknisk gjennomførbarhet hos produsentene, men det betyr at den faktiske rettslige beskyttelsen er svakere enn det forskere og ekspertkomiteer hadde foreslått. Forbrugerrådet Tænk i Danmark og flere europeiske miljøorganisasjoner har kritisert grensen som for permissiv.

Frem til regulationen trer i kraft i januar 2027 finnes det altså ingen bindende grense for hvor mye DnHxP en DHHB-solkrem lovlig kan inneholde — kun det generelle forbudet mot DnHxP som tilsiktet ingrediens, samt SCCS-anbefalingen som industrien kan velge å følge eller ikke.

CVUA i Karlsruhe har samtidig dokumentert at det er fullt mulig å produsere DHHB uten DnHxP-forurensning — halvparten av de testede DHHB-produktene var helt rene. Problemet er ikke iboende ved molekylet, men ved produksjonskvaliteten hos den enkelte leverandøren. Det betyr at ansvarlige merker kan velge renere DHHB allerede i dag, hvis de ønsker det.

Et europeisk biomonitoring-program (PARC, 2022-2027) har nå inkludert MnHxP som standard biomarkør, slik at vi i løpet av de neste årene vil få et tydeligere bilde av eksponering på tvers av medlemslandene — og dermed kan vurdere om 10 ppm-grensen er tilstrekkelig.

Hva kan du gjøre som forelder?

Først det viktigste: ikke slutt med å bruke solkrem. Hudkreft er en reell og dokumentert risiko, og solbeskyttelse er en av de mest effektive forebyggingsformene vi har. Det handler ikke om å unngå solkrem, men om å velge bevisst.

1. Les ingredienslisten

Se etter "Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate" i INCI-listen. Hvis det står der, inneholder produktet DHHB. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forurenset — men gitt at 50 % av testede DHHB-produkter var det, er det en risiko du kan velge å unngå.

2. Velg mineralsk solfilter

Mineralske (også kalt fysiske) solfiltre er sinkoksid (Zinc Oxide) og titandioksid (Titanium Dioxide). Disse arbeider ved å reflektere og spre UV-stråling i stedet for å absorbere den. De inneholder per definisjon ikke DHHB, og de inneholder ikke phthalater fra UV-filter-syntese.

Mineralske solkremer kan kjennes på at de gir en hvit film på huden (selv om moderne non-nano-formuleringer har redusert dette). Til barnehud er mineralsk filter generelt anbefalt av mange europeiske barnehudleger.

3. Sjekk hva andre kosmetikkprodukter inneholder

Husk at DHHB også finnes i dagkremer med SPF, leppepomader med SPF, og enkelte makeup-produkter. Hvis du bruker disse daglig, kan eksponeringen være året rundt. Les listene også på disse produktene.

4. Forhør deg med produsenten

Hvis du bruker en favorittsolkrem som inneholder DHHB, kan du skrive til produsenten og spørre om de har dokumentasjon på DnHxP-rensingsnivåer hos sin leverandør. Et ansvarlig merke vil enten dokumentere lavt nivå eller bytte leverandør.

5. For gravide og spedbarn — vær særlig oppmerksom

Sundhedsstyrelsen i Danmark anbefaler at gravide og barn under 3 år er særlig forsiktige med kosmetikk og kjemiske eksponeringer. For denne gruppen er det ekstra grunn til å velge mineralsk solbeskyttelse fremfor kjemisk, både på grunn av DHHB-funn og på grunn av generelle forsiktighetshensyn under utvikling.

Et viktig forbehold om preprint-status

Vi har gjennom denne artikkelen omtalt funnene som troverdige og bekymrende — fordi det er det de er. Men det er likevel viktig å forstå hva slags publikasjon dette er.

Et preprint er et forskningsarbeid som er gjort tilgjengelig før det har gått gjennom formell fagfellevurdering. Det betyr at andre forskere ennå ikke har lest manuskriptet kritisk, foreslått revisjoner, eller bekreftet metodikken offisielt. Mange viktige funn publiseres først som preprint, særlig når forskerne mener informasjonen har offentlig interesse umiddelbart.

Det er flere grunner til at vi likevel kan stole på hovedfunnene:

  • Forskergruppen ledes av Hanne Frederiksen og Anders Juul ved Rigshospitalet — internasjonalt anerkjente eksperter med flere hundre fagfellevurderte publikasjoner.

  • Studiet er en utvidelse av allerede publiserte og fagfellevurderte studier (Frederiksen et al. 2020, 2022, Vilmand et al. 2023).

  • Funnene bekreftes uavhengig av tyske studier (LANUV, UBA, Kraft et al. 2024).

  • Den foreslåtte kilden (DnHxP-urenhet i DHHB) er dokumentert i industripatenter fra BASF.

  • Tyske myndigheters laboratorieanalyser av solkremene støtter hypotesen direkte.

Det vi venter på fra fagfellevurderingen, er presisering av detaljer i metodikken og eventuelt diskusjon av alternative tolkninger. Vi forventer ikke at hovedkonklusjonen blir omstøtt.

Kraes-perspektivet

Vi i Kraes lager ikke solkrem med kjemiske UV-filtre. Vår solstift bruker mineralsk solfilter (non-nano sinkoksid), som per definisjon er fri for DHHB og dermed fri for risikoen for DnHxP-forurensning fra denne kilden.

Det er ikke fordi vi forutså denne saken — det er fordi vi har bygget alle våre produkter på samme prinsipp: færrest mulig ingredienser, ingen tilsatt parfyme, ingen tilsatt vann, og UV-beskyttelse via mineralske filtre når det trengs. Vi tror at jo kortere ingredienslisten er, jo mindre er sjansen for at noe overrasker oss negativt år ut og år inn.

Det betyr ikke at alle solkremer med DHHB er problematiske, eller at vi tror folk skal slutte med kjemiske solkremer. Mange merker bruker DHHB fra leverandører som leverer rensede produkter, og solbeskyttelse generelt er livreddende. Men det betyr at vi tror på prinsippet om transparens og enkelhet — og at vi gjerne stiller spørsmål når et stoff EU har forbudt, dukker opp i kroppen til 97 % av syvåringene.

Vi følger denne saken videre og oppdaterer denne artikkelen når studiet er fagfellevurdert og publisert, eller når EU eller nordiske myndigheter melder nye initiativer.

Nøkkelpunkter å huske

  • Et nytt dansk preprint-studie viser at 84 % av 1591 testede danskene hadde målbare nivåer av DnHxP — et EU-forbudt hormonforstyrrende phthalat.

  • Nivåene var signifikant høyere om sommeren, og sporet peker mot solkremer med UV-filteret DHHB.

  • BASF-patenter dokumenterer at DnHxP kan oppstå som urenhet under DHHB-produksjon.

  • Tyske laboratoriestudier viser at 50 % av testede DHHB-solkremer var forurenset med DnHxP — alle DHHB-frie solkremer var rene.

  • 40 % av solkremer på det danske markedet inneholder DHHB, inkludert 15 av de 20 mest scannede barneproduktene.

  • Mineralske solfiltre (sinkoksid, titandioksid) inneholder ikke DHHB.

  • DnHxP er forbudt i kosmetikk under Kosmetikkforordningen, bilag II, punkt 1559, og har stått på ECHAs SVHC-liste siden 2013.

  • EU-forordning 2026/909 fastsetter en bindende grenseverdi på 10 ppm DnHxP-urenhet i DHHB — gjelder fra 1. januar 2027. Det er ti ganger mindre strengt enn SCCS-anbefalingen (1 ppm).

  • Solbeskyttelse er fortsatt nødvendig — saken handler om å velge bevisst, ikke om å unngå solkrem.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Er DHHB i seg selv farlig?

Nei — selve molekylet DHHB er regnet som godt tolerert og fotostabilt, og EU har godkjent det i konsentrasjoner opp til 10 % i kosmetikk. Problemet handler ikke om molekylet i seg selv, men om en urenhet (DnHxP) som kan oppstå under produksjonen av DHHB hos enkelte leverandører. Halvparten av de testede DHHB-solkremene var helt rene.

Skal jeg slutte med å bruke solkrem?

Nei. Solbeskyttelse forebygger hudkreft og er en av de viktigste forebyggingsformene vi har. Hvis du vil unngå DHHB, kan du velge mineralsk solkrem (sinkoksid og/eller titandioksid) — disse inneholder per definisjon ikke DHHB. Du kan også sjekke ingredienslisten på din nåværende solkrem; mange merker bruker andre UV-filtre.

Hvordan vet jeg om solkremen min inneholder DHHB?

Se etter "Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate" i INCI-listen på baksiden av tuben eller flasken. Hvis det står der, inneholder produktet DHHB. Det er ikke alltid markert på fremsiden, så du må lese den fulle ingredienslisten.

Er mineralsk solkrem tryggere for barn?

Mineralsk solkrem (sinkoksid, titandioksid) anbefales generelt av mange europeiske barnehudleger til spedbarn og småbarn, av flere grunner: filtrene blir liggende på hudens overflate i stedet for å absorberes, de gir umiddelbar beskyttelse, og de inneholder ikke kjemiske UV-filtre som DHHB eller oxybenzon. Til barn under 6 måneder anbefales det generelt å unngå direkte sollys og bruke fysiske barrierer (klær, hatt, paraply) fremfor solkrem.

Hva er forskjellen på DHHB og oxybenzon?

Begge er kjemiske UV-filtre, men de er ulike molekyler med ulike profiler. Oxybenzon er eldre, mer omstridt, og koblet til hormonforstyrrende effekter og korallrev-skade. DHHB er nyere, og selve molekylet regnes som tryggere. Det nye problemet handler ikke om DHHB-molekylet, men om at det kan være forurenset med DnHxP under produksjonen.

Er studiet pålitelig når det ikke er fagfellevurdert?

Studiet er et preprint, lastet opp til SSRN-arkivet før formell fagfellevurdering. Forskergruppen ledet av Hanne Frederiksen og Anders Juul ved Rigshospitalet er imidlertid internasjonalt anerkjente, og funnene støttes av uavhengige tyske studier og av industripatenter fra BASF som dokumenterer DnHxP som urenhet i DHHB-syntese. Vi forventer at hovedkonklusjonene står seg ved fagfellevurdering.

Finnes DHHB også i andre produkter enn solkrem?

Ja. DHHB brukes i dagkremer med SPF, leppepomader med SPF, makeup-produkter med solbeskyttelse, selvbruner-produkter, parfymer, og noen hårpleieprodukter. Det danske registeret Kemiluppen viser at 1,6 % av ansiktsprodukter, 0,5 % av makeup og parfymer, og 0,2 % av kroppspleieprodukter inneholder DHHB. Babypleieprodukter inneholder generelt ikke DHHB.

Hva er HBM-I-grenseverdien som ble overskredet?

HBM-I (Human Biomonitoring Value I) er en helsebasert grenseverdi fastsatt av den tyske HBM-kommisjonen. Den representerer det høyeste akseptable nivået av et stoff i urinen — under denne verdien anses ingen negative helseeffekter å være sannsynlige. For MnHxP er HBM-I-verdien 60 µg/L. I det danske studiet ble denne verdien overskredet av én 7-åring, som hadde 72,5 µg/L. Det er én hendelse, ikke en statistikk — men den er bekymrende fordi barn samtidig eksponeres for mange andre phthalater med liknende effekter.

Er DnHxP forbudt i EU?

Ja, DnHxP som tilsiktet ingrediens er forbudt i EU. Stoffet har stått på ECHAs liste over særlig problematiske stoffer (SVHC) siden 2013 og er underlagt REACH-autorisasjonsforskriften siden 2020. I tillegg er DnHxP eksplisitt forbudt som kosmetisk ingrediens under Kosmetikkforordningen (EF) 1223/2009, bilag II, punkt 1559. Problemet er at disse forbudene gjelder tilsiktet bruk — de fanger ikke utilsiktede urenheter i andre godkjente ingredienser, som DHHB.

Har EU vedtatt en grenseverdi for DnHxP-urenhet i DHHB?

Ja. EU-forordning 2026/909, som endrer Kosmetikkforordningen (EF) 1223/2009, fastsetter en maksimumsgrense på 10 ppm DnHxP-urenhet i DHHB. Forordningen trer i kraft 1. januar 2027. Det er verdt å merke seg at den bindende grensen (10 ppm) er ti ganger mindre streng enn det EUs Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS) anbefalte i 2025 (1 ppm). Frem til 1. januar 2027 finnes det ingen formell bindende grense for DnHxP-urenhet i DHHB.

Kilder


Informasjonen i denne artikkelen er ment som generell opplysning om hudpleie, ingredienser og kjemikalieregulering. Den erstatter ikke råd fra helsepersonell. Ved vedvarende hudproblemer, mistanke om eksem eller allergiske reaksjoner bør du alltid kontakte lege eller helsesykepleier. Studiet som diskuteres er et preprint som ikke er fagfellevurdert på publiseringstidspunktet.